Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 94

92
landske høvdingen Hrafn Oddsson tiltaler ham som frændi (Bisk.
I, s. 779). Stefan Karlsson gjør oppmerksom på at selv om vi tar
denne tiltalen bokstavelig, kunne han ha vært halvt nordmann.
Men i alle fall synes han å ha tilbrakt hele sitt voksne liv på Island.
Forfatteren er enig med Unger i at Sth. 17 qv. er skrevet av en
nordmann. Men han er ikke enig med ham i at det er flere ting ved
språket i hs. enn rettskrivningen som indikerer norsk opphav.
Han hevder at de “syntaktiske Eiendommeligheder” som Unger
omtaler, “are hardly so important as not to be explained by the
faet that the scribe was Norwegian” (s. 240). Han avslutter sin
drøfting av Quadrilogus-oversettelsens proveniens slik: “The con-
clusion is then that it may very well be that this oldest manu-
script of the Quadrilogus translation was written in Iceland by a
Norwegian, and there are no objections to ascribing this transla-
tion to Jon holt, whether he was wholly Icelandic or of Norwe-
gian origin”.
Det spørsmålstegn som Agnete Loth og Stefan Karlsson har
satt ved Tl’s norske opphav, har også fått konsekvenser for Hans
Bekker-Nielsens redegjørelse for den i KLNM XVIII. Han sier det
slik: “sagaen kan dog meget vel være isl.”.
Problemet norsk eller islandsk oversettelse kan vel ofte synes
nokså uvesentlig, men i dette tilfellet ville det ha betydelig inter-
esse å få slått fast opphavsmannens nasjonalitet. Ti er et sen-
tralt verk innenfor oversettelseslitteraturen, og oversetteren legger
for dagen både språklig og litterært talent. Ikke uten grunn har
Unger sammenlignet stilen i verket med den i Kongespeilet (Tho-
mas Saga, s. III). I det litterære boskiftet mellom Island og Norge
vil det derfor være viktig at Ti havner på rett plass.
Det fins vel bare en måte å angripe problemet på: En må foreta
en systematisk undersøkelse av paleografi, språk og stil i Sth. 17
qv. for om mulig å nå fram til sikrere holdepunkter når det gjelder
foreleggets språkform5. I denne forbindelsen spiller islandismene i
6 Språket i Sth. 17 qv. har hittil vært lite gransket. De viktigste språklige stu-
diene med emne fra TI er to (utrykte) hovedoppgaver: G. Sparre, Lydverket i
Thomas saga. Sth. 17,4°, blad lr-llv, med trekk fra paleografien (Bergen, 1966) og
H. Stene, Lånord i Thomas saga Erkibyskups, med en undersøkelse av de kristelige
betydnings- og oversettelseslån i samme saga (Oslo, 1932); dessuten henter M. Hæg-
stad og D. A. Seip noen spredte og nokså tilf eldig valgte eksempler fra den i sine
arbeider. Også Ole Widding har kommentert enkelte ordformer i hs.