Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 92

90
inn (jfr. Ole Widding i FroQskaparrit 13 (1964), ss. 193-202),
hyppig bruk av preposisjonene moti (jfr. Ole Widding i Studies in
Historical Linguistics in Honor of George Sherman Lane (1967),
ss. 195-209), sakar (jfr. samme i saga og språk, studies in language
and literature (1972), ss. 147-151) og millim/millem, og svara-
bhaktivokalen e: Heinreker (s. 1802 3), funder (s. 1872).
Sporadisk finner vi også noen islandismer i hs. De viktigste er
følgende: Subst. hri5, som ialt forekommer 15 ganger i sagaen,
skrives 5 ganger med h (ss. 74 *, 9316, 941, 11510 og 18624). Verbet
hrjå, som opptrer 5 ganger i alt, har en gang h (s. 2543: huarke
hriajoer ne rekner; merk allitterasjonen med r-). S. 1404 møter vi
adj. hryggiligr med h, men i allitterasjon med r-: sua bryggelega
ræbu. 2 ganger er det notert uten h. En gang forekommer hreyste
(s. 2607) og en gang hlæypr (s. 6215). Verbet hlaupa opptrer forøv-
rig 20 ganger uten h. Alt i alt er det 9 eksempler i sagaen på bevart
h mot ca. 320 med bortfalt h foran l, n, og r. Disse eksemplene er
fordelt på 42 forskjellige ord. Dertil kommer 6 sammensetninger
med bortfalt h i annet sammensetningsledd.
Et par ganger skrives ie/ice for e i pret. av verbet halda (ss. 863,
11822 og 20023; men f. eks. ss. 1711 og 1914: hellt, s. 19022: helldo).
é er en gang diftongert i: hiæt (s. 1636). Adv. tigurliga møter vi en
gang i formen tigrlegha (s. 2653; “omvendt skrivemåte” ?)2.
Hs. har også noen få eksempler på “islandske” allitteras joner
(se s. 96).
Islandismene står som nevnt spredt og tilfeldig. I alle hoved-
dragene er språkformen norsk. Unger må altså ha rett i at avskri-
veren var nordmann3.
Unger mente at hs. var blitt til i Norge (jfr. Thomas Saga, s.
VIII). I så fali må det meget tidlig være kommet til Island. Stefån
Karlsson har nemlig påvist at det fins islandske marginalnotiser i
det fra det 14. århundre (se hans artikkel “Icelandic Lives of Tho-
2 En kan også merke seg formene uhéfur s. 171®, særande s. 934, geingimz s.
1547, hervopnum s. 867, fleyia s. 26815, flygia (for flyja) s. 2347 og nygiar s. 1716.
Noen av disse skrivemåtene finner vi også i andre norske hss.
3 I sin utgave av Thomas saga II (1883) hevder Emkur Magnusson at Sth. 17
qv. er “clearly of Icelandic workmanship” (s. lx). Denne påstanden kan ikke være
riktig.