Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Qupperneq 93

91
mas å Becket” i Proceedings of the First International Saga Con-
ference, Edinburgh 1971, s. 2404). Det er også mulig at hs. er skre-
vet av en nordmann på Island.
Også selve oversettelsen av Ti måtte etter Ungers mening være
gjort av en nordmann i Norge. For det talte, hevdet han, “ikke
blot den ydre Sprogform, men ogsaa adskillige syntaktiske Eien-
dommeligheder, som neppe nogen Islænder vilde have vedkjendt
sig” (Thomas Saga, s. III). Som eksempler på slike syntaktiske
drag nevner han dativ for akkusativ ved verbet åeggja ss. 9718 og
19022 og i tala vibr ]peim s. 9326.
Helt siden Ungers tid har det for det meste vært tatt for gitt at
Ti er en norsk oversettelse. Men i det siste har enkelte forskere
begynt å tvile på at dette er tilfelle. Således sier Agnete Loth i en
parentetisk merknad i EIM VI, s. 11: “... supposing that it is
quite certain that it was originally Norwegian”.
Stefan Karlsson går i den nevnte artikkelen nærmere inn på pro-
blemet i forbindelse med at han drøfter hvem som kan ha skrevet
de forskjellige versjonene av Thomas saga. I islandsk tradisjon
utpekes som kjent to prester som forfattere av Thomas-sagaer:
Bergr Gunnsteinsson og Jon Holt (jfr. Islendzk Æventyri I, s.
51-52). Stefan Karlsson finner det sannsynlig at den sistnevnte
står bak TI.
Jon Holt er omtalt i Årna saga biskups, som visstnok ble skrevet
i de første årene av det 14. århundre. Det heter der at gården Hit-
ardalr i 1284 ble tatt fra ham av lekfolk etter at han hadde bodd
der i nesten 40 år (Biskupa sogur I, 1858, s. 734 ff.). 1288-89 opp-
holdt han seg i Norge som medlem av biskop Årni’s følge. Han
døde i 1302 (Islandske Annaler indtil 1578, 1888, ss. 73, 147 og
199).
Stefån Karlsson diskuterer Jon Holts nasjonalitet. En kjenner
ikke hans farsnavn. Forfatteren peker på at bruken av stedsnavn
som etternavn utvilsomt var vanligere i Norge enn på Island. På
den annen side kommer en i tvil om han var norsk siden den is-
4 At TI har vært kjent på Island i det 14. århundre, viser dessuten både de
bevarte fragmentene av de to islandske avskriftene av den fra dette århundret og
det faktum at den har vært en av kildene for den islandske Thomas saga 2. Denne
sagaen biir vanligvis datert til første halvdel av det 14. århundre.