Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 76

74
åringer. Men Sophus Bugge har i Bemærkninger i b. III, s. 1101 ff.
skilt ut ord med opprinnelig kort ø og u-omlydsproduktet av kort
a (9) (se også J. Fritzner, b. IV, Oslo 1972 og Torp og Hægstad,
Gamalnorsk ordbok, Kra. 1909). Alt L. F. A. Wimmer hadde i sin
Oldnordisk Læsebog (1877) praktisert samme atskillelse. Hans
normal avviker ikke særlig fra Munch/Ungers, men han angir, i
likhet med Oldskriftselskabets ordbok, forlengelse av vokal foran
konsonantforbindelsen l pluss /, g, lc, m, n, p og s.
Fra norsk synspunkt er en med Fritzner/Hægstad-normalen
kommet fram til et mønster som godt kan aksepteres, det går an
å leve med den smule anakronisme som ligger i skrivemåtene hl-,
hn-, hr-, de har ihvertfall en historisk berettigelse, selv om det
volder vansker for nordmenn å skulle søke etter ord som lutr, nefi,
ryggr osv. under bokstaven H. Hva en så skal kalle produktet, be-
høver ikke lenger å bli et omstridt spørsmål. Hvis tida for norma-
len fikseres til omkring 1250 (1200-1300), vil det stort sett være
tale om en norm som kan gjelde hele det vestnordiske området og
bør få navn deretter.
Vårt århundre har brakt en ny vri i leksikografien. Etter de
foregående hundreårs langsomme oppbygging av ordbøker, alle
som resultater av individuelle prestasjoner, er vi kommet over i de
omfattende samleverk, med en stab av medarbeidere bak seg.
Trass i forgjengernes beundringsverdige innsats må det erkjennes
at det går an å komme lenger i analysen av vårt gamle språk, men
det fordrer kolossale materialsamlinger og hensiktsmessige meto-
der til bearbeidelse. Leksikografien er blitt et varig yrke, og vi må
finne oss i at våre prosjekter strekker seg over generasjoner.
I Norge startet de første store ordsamlinger omkring 1920. Det
norske litterære ordboksverk skulle samle materiale fra alle skrevne
kilder etter reformasjonen. Navnet ordbokswerfc forteller at stif-
terne i første omgang tenkte på en stor, ordnet ordsamling; kon-
krete planer for trykte ordbøker fikk heller komme i tidens fylde.
I 1934 ble de samme idéer satt fram for den norrøne litteraturen.
Inspirasjonen ble hentet fra det vidkjente tiltaket i Miinchen, The-
saurus linguae latinae, som arbeidde med en fullstendig ordsamling
fra hele den latinske litteratur fra eldste tid til omkr. år 300 e.K.
Der har forskere nå i årevis kunnet hente effektiv hjelp og spart
seg for håpløse leiteaksjoner på egen hånd. I Norge tok en komité