Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Qupperneq 113

111
Jbpt II 893.16-894.1
PL 198 1656C/D
15 Fra sltirn Kristi.
J7. Hinn sæl i Lucas segir i sinu guhspialli, at j>a er naliga
»ar alir lyhr skirhr at skilia skirn Johannis, oc Jesus rar skirhr
oc bah fyrir [ieim, at skilia sem fiaSan af yoru skirandi i hans
nnfni, at (>eir tæki hinn helga anda i anne, {>a lukuz upp himnar,
“ hat er sva rett at skilia, at uætlanligr liomi ekein um hann, sva
sem loptligr himinn oc sa himinn, sem i sinu takmarki hefir
sialf himintunglin, yoru upp loknir=, oc birti ens elldliga himins.
veittiz meh [hinu biartazta3 skini a scalfri iorhunni. Oc ha steig
niflr at skilia til iarSar af himinriki sendr hinn helgi andi i dufa
»S liki, oc sat yfir hofhi Jesu. Kaimahiz oc ha sæll Johannes bapt-
ista vih hat, sem ahr kallahiz hann eigi vitafi liafa, at einn saman
Jesus mundi hahan af skira, hat er, at hann yilldU ser einum
spara valid skirnarinnar; oc ha hionustu, sem sanian lielldr einleikr6
kristncnnar, hat er at yeita aflausn synha fyrir enn helga anda,
3° ho at ahrir hafi hendr at Bkirninni, oc at eigi væri sya margar
skirnirnar sem skirifehrnir, sem ahr er grønt. Kom hat ha fram,
sem fyrrum hafhi guhs andi vitrat Johanne, f>a or hann var i
eyhimork, sa sem honum bauh at veita mounum skirnarembætti,
at sa: mundi einn milli margra skirandi [manna til hans* koma,
35 at skilia Johannes mundi sia nihrstiga yfir |mnn helgan9 anda
oc yfir honum vera, oc sa einn mundi skira i enum helga anda.
I oc Cd. i raal. C, rom atier Veg. med dette Ord; lokin A. 3 [raal. C;
siiiu Mortara A. 4 mumli C. 5 raal. C; kristnenuar A. 6 rinlrik C.
7 raal. C; liaon A. S [tuaL C; til A. 9 hinn beilaga C.
Cap. XXXIV. De Spiritu sancto, et roce Ptilris.
1 Kactum est autem, eum baptizaretur i fere i om-
nis populus lerræ illius, et Jesu baplizato , et
oranle > pro baplizandis, ut accipercnl Spirituni
sanetum *, t confeslim asceudil Jesus de aqua, et
ccce apei ti sunt cæli (Luc. ni), » id cstinæslimabi-
lis splendor factus est circa eum, aesi coelo aereo,
ct sidereo reseratis, splendor cæli empyivi terris
infundcretur. El Spiritus sanclus in corporali specie
columbx venit, et sedit supcrcapul ejus, quæ per-
acto oflicio suo, in prxjacenlcm materiam rediil,
unde sumpta fuerat. Et lune cognovit Baptista
quod dixit se anle nescisse, quod scilicet Chrislus
solus baptizaret, id cst potestalem baplismi retine-
ret sibi, sed poteslalem baptizandi aliis dåret, qui
eum miserat ante eum baptizare, eum solitariam
duceret vitam.etiam dixerat ei: Quammultos bapti-
zabis, sed inter illos « super quetn videris Spirituni
descendentem, etmancntem,hicso/usestquibaptizat
in Spiritu sancto (Joan. i).»
Har Grimr henvist til leirkefedrene på grunnlag av Hist.
Schol. og Spec. Hist.'1.
Blant de mange henvisningene til kirkefedre og verker fra sen-
antikken er det sannsynligvis noen som Grimr har funnet i Hist.
Schol. og/eller Spec. Hist.
I 905.16 finner vi en henvisning til Gregorius super Ezechielem.
Tilsvarende referanse har vi i Hist. Schol. kap. 64 PL 198 1571B/C
og i Spec. Hist. 7.19, i utg. s. 227b. De to latinske tekstene er ikke
helt identiske. Spec. Hist. har en utvidelse ved at Math.11.3 “tu es
qui venturus es an alium expectamus” er foydd inn. Den norrone
parallellen har ikke denne utvidelsen, og sannsynligvis har Grimr
her bygd på en tekst som svarer til den vi finner i Hist. Schol.,
selv om den norrone teksten for dette avsnittets vedkommende
ikke er en ord for ord oversettelse.
I 892.39 henvises det til Johannes Chrisostomus, kirkefader og
patriark i Konstantinopel. Hist. Schol. kap. 33 PL 198 1554D og