Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 110

108
teksten. Men det er vanligvis svært korte tekstdeler, og det kan
tenkes at de er tatt fra andre kilder22.
Speculum historiale og Jbpt II.
Grimr Holmsteinsson henviser fire ganger til Speculum historiale,
som er en del av den forste og storste encyklopedi i middelalderen,
Speculum maius, forfattet av dominikanermunken Vincent av Beau-
vais. Verket ble fullfort i 1250-årene og var godt kjent i Norden
i middelalderen23. Forste del av Stjorn har i stor utstrekning hen-
tet stoff fra Spec. Hist.2i, og Mariu Saga egipzlcu, Marthe Saga ok
Marie Magdalene og Nikolaus saga erkibiskups I bygger alle på
stoff fra dette verket25. Legenden Fides, Spes, Caritas finnes også
i Spec. Hist. 10. 84/8526, men bygger muligens på andre kilder27,
og fortellingen om Amicus og Amilius, en norsk ord for ord over-
settelse, er også hentet fra Spec. Hist.2* Tveggja postola saga Jons
ok Jakobs har også stoff fra Spec. Hist.22.
Vincent av Beauvais omtaler Johannes Doperen i Spec. Hist. 6.
75, 85, 86, 7.7, 8, 11, 19, 20, 22, 23 og 17.60,61. Som regel finnes
det i teksten eller i margen opplysninger om hvilke kilder som er
benyttet, og det framgår at han i stor grad har hentet stoff fra
Hist. Schol. til de fleste av Johanneskapitlene. Stoffet i Spec. Hist.
17.60 og 61 og 7.20 er ikke hentet fra Hist. Schol., og utformingen
av 7.19 avviker en del fra Hist. Schol. In Fvang. kap. 66 De quæ-
stione Ioannis selv om stoffet, bibelsitatene og referansen til Gre-
gorius har mange fellestrekk.
Vincent har også benyttet seg av andre kilder for Johannes-ka-
pitlene, f.eks. Ambrosius, Origines, Beda og Gregorius. De tekst-
22 De tekstsammenhengene som er omtalt i note 18, er ikke tatt med i oversik-
ten s. 115.
23 P. Lehmann, op.cit., s. 18.
24 Stjorn, s. VII, IX.
25 Heilagra Manna Sogur I, XIV f.
26 ibid., s. XIII.
27 P. Lehmann, op. cit., s. 44.
28 ibid., s. 82.
29 H. Bekker-Nielsen, T. Damsgaard Olsen, O. Widding, Norrøn Fortællekunst
(Kbh., 1965), s. 123.