Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Page 270

258
bl.a. kunne henvise til Katerine saga (Heilagra manna sogur I,
Chra 1877, 406.1): Manvit meyiar Jpessar er langt umfram ætlan
e&a vit spekinga. — Kanskje kunne de da også tenke seg å over-
sette Håvamål 10-11: Byrbi betri berrat mabr brauto at / en sé
manvit mikit, med “Man kan ikke bære med seg noen bedre byrde
enn en god forstand” ?
Spøk til side: dette er nok et av de mangfoldige tilfeller der et
ord for ‘mann’ eller ‘mannsgjerninger’ i nyere språkbruk har ut-
viklet seg til å bety ‘menneske’ eller ‘menneskeverk’, og kan bru-
kes om personer av begge kjønn. Det semantiske forholdet ved
mann-vit er vel ikke ulikt det vi finner ved det latinske abstraktet
vir-tus: også det opphavlig et ord for ‘mandighet’, eller “die
Mannheit, das ist alles, was den Mann in korperlicher oder geisti-
ger Hinsicht ziert und adelt”, som det heter i Georges’ velkjente
standard-ordbok; men i neste omgang et mere generelt ord for ‘gode
gjerninger’, brukelig både om menn og kvinner — som især den
kristne latinske litteraturen viser.
Men i denne sammenheng høver det også å nevne en tredje tolk-
ning av ordformen mannvitsbreklca. Den skriver seg likeens fra en
av de store gamle menn i norrøn filologi: Finnur Jonsson, og finnes
i hans avhandling om ‘Tilnavne i den islandske oldlitteratur’ (Aar-
bøger for nordisk Oldkyndighed og Historie 1907), s. 243:
“manvitsbrekka... ‘Mandevids (menneskeforstands) brink’; brekka
bruges vel her hentydende til hendes fyldige barm (jfr. knarrar-
bringa)”. Om det siste ordet heter det (op. cit. s. 214-15): “knarrar-
bringa ... ‘Knarrebringe’ med bryst som en skibsstavn): højbarmet”.
Tilsynelatende oversetter Finnur Jonsson og Gering det første
tilnavnet noenlunde likeens: ‘mandevids brink’, ‘Weisheitsklippe’
— men det forklarende tillegget viser at F.J. må ha tolket og opp-
fattet det på en helt annen måte enn G. Det er naturlig her å sam-
menlikne med det andre tilnavnet F. J. henviser til: knarrarbringa.
Den mest kjente kvinna med dette tilnavnet var Eirik Raudes
svigermor, Dorbj<jrg Gilsdottir (Landnamabok, utg. s. 130, o.fl.st.)
Hennes far Giis hadde tilnavnet skeidarnef-, av Finnur Jonsson for-
klart som ‘skenæse = den ene ende af skeen’ (!) — op. cit., s. 202
— men langt rimeligere er det vel her å oppfatte første ledd som