Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 121

119
Bedas verdenskrønike, d.v.s. De temporum ratione, cap. 6618, dog
sikkert gennem flere mellemled.
3.1.1. Det hovedafsnit, hvor såvel Veraldar saga som cap. 1 i
det væsentlige kan antages at stamme fra Beda, er følgende19:
Beda:
396. Gaius Romanae eeelesiae fulget episcopus, qui a Dioclitiano mar-
tyrium passus est.
398. Dioclitianus cum Herculio Maximiano an. XX.
399. Carausius sumta purpura Brittanias occupavit. Narseus rex Per-
sarum Orienti bellum intulit: Quinquegentiani Africam invastaverunt: Ae-
gyptum Achilleus obtinuit. ob quae Constantius et Galerius Maximianus
Caesares adsumuntur in regnum.
400. Constantius privignam Hereuli Theodoram aceepit, ex qua postea
sex liberos Constantini fratres habuit, Galerius filiam Dioelitiani Valeriam.
402. XVIIII anno Dioelitiani ipse in Oriente, Maximianus Hereulius
vastari in Oocidente eoelesias, affligi interficique Christianos praecipiunt.
403. Secundo autem persecutionis anno Dioclitianus Xieomediae, Maxi-
mianus Mediolani purpuram deposuerunt. attamen eoepta semel persecutio
usque ad septimum Constantini annum fervere non cessat.
405. Haec persecutio tam crudelis et crebra flagrabat, ut intra unum
mensem XVII milia martyrum pro Christo passi inveniantur.
408. Tertio anno persecutionis, quo et Constantius obiit, Maximinus et
Severus a Galerio Maximiano Caesares facti. e quibus Maximinus maleficia
et stupra sua Christianorum persecutionibus accumulat.
409-10. Passus est ea tempestate ... Thimotheus Romae X kal. Iulias.
412. Ab anno persecutionis quarto Maxentius Hereuli Maximiani filius
Romae Augustus appellatur.
18 “Bedae chronica maiora”, Chronica minora III, ed. Th. Mommsen, Monumenta
Germaniae historica, Auetorum antiquissimorum, tomus XIII (Berlin, 1898, fotogr.
optr. 1961), pp. 294^96.
19 De samme hovedtekster er trykt her som i udgaverne, d.v.s. AM 625 4to for
Veraldar sagas vedkommende og AM 238 XI fol. af Inventio Crucis, med udgivernes
rettelser, men desuden er teksternes ortografi og tegnsætning normaliseret her.
Kun de varianter fra andre håndskrifter er medtaget, som viser større lighed end
hovedteksten med parallelteksterne.