Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 269

257
mannvits-brekka synes derimot å ha sitt utgangspunkt i en slags
analogi til de siterte bibelske eller liturgiske uttrykkene. Og det er
da betegnelser av en type som ‘lærde’ norrøne oversettere eller dik-
tere, bortimot eller etter år 1300, eventuelt kunne ha brukt — etter
latinsk mønster — om Maria eller en kvinnelig helgen. Det er deri-
mot nokså urimelig at en ‘klassisk’ sagaforfatter ville brukt et slikt
tilnavn — med den betydning Gering legger i det — på ei kvinne
fra den fjerne landnåmstida — og etter mitt skjønn fullstendig ute-
lukket at et navn med en slik betydning kunne være en ‘autentisk’
navneform fra 900-tallet, bevart i muntlig tradisjon (?) Det må
finnes en annen rimelig tolkning, som knytter navnet sammen med
andre, formelt liknende ordformer fra den norrøne litteraturen.
For meg har det alltid stått som innlysende at tilnavnet mann-
vits-brekka er en sammensetning av samme type som hring-broti,
eid-rofi, val-kyrja, ham-hleypa-. det vil si at sisteleddet —brekka i
er et abstrakt til verbet ‘brekke’: tysk brechen, engelsk break.
Verbet er som kjent ikke brukelig i norrønt språk; men det er be-
vart i et tilsvarende maskulint abstrakt breki m, brukt bl.a. i et par
Eddadikt (Reginsmål og Sigrdrifumål) som et synonym for ‘bølge’
(jf. ‘bølgene bryter’). Som personord, og i sammensetninger, kjen-
nes det maskuline ordet også fra gammalengelsk: lah-breca ‘law-
breaker’, æw-breca = tysk ‘Ehe-brecher’, og wider-breca = lat. ad-
versarius, ‘motstander’. Mannvits-brekka oppfatter jeg som en pa-
rallel hunkjønnsform til disse gammalengelske personordene.
Denne tolkningen har da også vært satt på prent før, for lang
tid siden, og av en berømt autoritet. Gering har kjent hans tolk-
ning og henviser til den — og jeg kan bare forbause meg over at G.
(og de oversettere som følger han) ikke har sett hvor mye natur-
ligere og rimeligere den er. Konrad Maurer har i sitt verk, Die
Bekehrung des norwegischen Stammes zum Christentume (b. I,
Mimchen 1855, s. 96, note 18) følgende notis om navnet:
Jorunn mannvitsbrekka .. . D(as) h(eisst) die Månnerwitzbrecherin,
die verståndige Månner Bezaubemde; der bei Frauen so vielsagende
Beiname wird auch anderen Weibem beigelegt: ich finde einer Astri5r
Mannvitsbrekka gedacht ...
Kvinnelige kolleger vil her kunne innvende: Er det uten videre
gitt at mannvit bare betegner ‘mannfolk-forstand’? — og de vil
17