Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 64

62
25, s. 26.16-17, kap. 31, s. 34.9-10, kap. 44, s. 47.23 (ikke kap. 43
som Indrebø sier), kap. 61, s. 69.23. Dette uttrykket finnes ikke i
EH; gildra alene er registrert to ganger i Hkr.: I 431.16 og III
344.13, ikke i Egs. og Njåla.
Ordet veidr alene finnes i kap. 58 s. 63.30: Heklungar ... ætl-
udusk nu at hafa på veidi i hendi og kap. 160, s. 171.1-2 (tale av
Reidar Sendemann): veit ek ok van ngkkurrar veidar.
Tre ganger, i forteilende tekst, finnes adjektivet veidibrådr: kap.
71, s. 77.5, kap. 76, s. 82.26 og kap. 166, s. 181.11. Dette ordet er
ikke registrert i EH.
I det ovenfor siterte stykket fra kap. 23 taltes det om å fange
fiendene som sauer. Lignende uttrykk finnes også i kap. 89, s.
96.34-35 (tale av Magnus): eru nu hér luktir ok inni byrgdir fyrir
oss sem saudir i kvi og kap. 90, s. 97.12-13 (tale av Asbjørn Jons-
son) : Sverrir ok peir Birkibeinar eru hér nu fyrir oss reknir sem saud-
ir i kvi.
På sin straffeekspedisjon til Sogn bad Sverre sine menn brenne
Lusakaupangr, kap. 82, s. 88.12-13: bad på elda par badstofur, ok
taka at verkakaupi slikt er peir vildu. Senere skal Sogndal brennes;
Sverre sier, kap. 82, s. 88.26-27: bændr skulu van eiga bakelda eda
smidarkol [sic] par sem nu eru bæir peira. I kap. 158, s. 167.13-14
heter det i en replikk av Sverre: munu peir gera illan bakeid bæjar-
mQnnum. Verken smidarkol, bakeid, ild til å bake seg ved, eller
elda badstofur finnes i EH.
Til “badstu-terminologien” hører trolig også baksletta, f., som
betyr “slag, dask på ryggen”, og visstnok også “skvetting på ryg-
gen”; sletta, v. betyr “slå, kaste, skvette”. I badstuen kunne en
daske på ryggen med bjerkekvister og skvette vann på ryggen. I
Sverres saga (og i andre verker) brukes baksletta om angrep bak-
fra, og adjektivene som er føyd til i to av eksemplene, presiserer
at ordet er brukt i overført betydning. Det ene er fra kap. 62, s.
70.36-37: Heklungar ... gåfu peim på ohagliga bakslettu, det
andre finnes i 81a, s. 29.29-30.1: Sunndælir mæltu ok slikum ordum
at peir mundi gefa honum bakslettu ekki goda og i Flat. II s. 556.31-
32: ... bakslettu ekki hagliga. I 327, kap. 25 og i Eirsp. er ordene
tydelig sprunget over. Baksletta brukes også tre ganger i taler av
Sverre: kap. 134, s. 139.2 og kap. 163, s. 175.16: veita bakslettu,
kap. 164, s. 178.19: gjalda bakslettu. Endelig finnes ordet i 81a,