Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 272

260
rimelige. Riktignok er det også ved den et par små formelle haker,
som jeg ikke har reagert på før, men som det er nødvendig å drøfte
nå:
Den første av dem er ganske uvesentlig. Det er vel kjent at
sammensetninger av denne typen oftest har førsteleddet i stam-
meform, ikke i genitiv: aur-ridi, horn-klofi, tun-rida, osv. Men der-
som førsteleddet også er sammensatt eller et flerstavingsord, får
det genitivsform: Englands-fari, Jårsala-fari, Grif tinga-lidi — eller
ved en noe annen semantisk type: konungs-tekja. Det er derfor å
vente at vi også finner genitivsforbindelse i mannvits-brekka.
Det andre problemet er noe mer innfløkt. Sammenliknet med
simplekset breki m eller de gammalengelske sammensetningene på
-breca skiller andreleddet i mannvits-åreMa seg ut ved å ha dobbel
konsonant. Det er rimelig å oppfatte dette som et tilfelle av kon-
sonantfordobling foran et -j-suffiks (Adolf Noreen, Altislåndische
grammatik, Halle 1923/Tubingen 1971, § 279.1, s. 203-04) — det
vil si at -brekka f helst må være en -jon-stamme. Dette stemmer
godt med at -jon-stammene i mange tilfeller kan oppfattes som
‘moverte’ feminine sideformer til maskuline -an-stammer: gySja:
go5i, fylja: foli, val-kyrja: gjald-keri. Men om bre.kka f hører til
denne typen, burde -j-suffikset vise seg i ordformen: vi burde ven-
tet en form *brekkja eller *brekja — jf. lok n — lykkja f, og hun-
kjønnsord som ekkja, rekkja, bikkja, skikkja; i forhold til disse må
abstraktet -tekja f (i konungs-tekja) tydeligvis være en yngre form
(med enkel k).
I siste instans hører kanskje også brekka f ‘bratt bakke’ til samme
(verbale) rot som vi har i germansk *brekan (break/brechen osv).
Men det konkrete substantivet har som kjent fått sin dobbelkonso-
nant ved assimilering av en nasal (jfr. formen brink i andre german-
ske språk). Jeg vet da ikke noen annen forklaring av lydformen i
det sannsynlige verbalahstraktet *brek-jon, norr. brekka f, enn at
den må være oppstått ved analogi fra det velkjente konkrete ter-
rengordet, *brink-on, norr. brekka.