Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Qupperneq 58

56
Her er et tydelig hvilepunkt i sagaen før den tar fatt på fortellin-
gen om Kuvlungenes reisning. Karl Jonsson var i Norge i årene
1185-1188, så for så vidt er det ikke noe i veien for at beretningen
kan ha vært ført så langt fram. Men prologens ord synes vanskelig
å kunne gjelde en beretning som omfatter mer enn halve sagaen,
100 av 182 kapitler. Rimeligere er det å anta at den iallfall ikke
har nådd lenger enn til og med slaget på Kalvskinnet i 1179, der
Erling Skakke falt, dvs. at den har endt omtrent ved kap. 43.
Blant dem som har villet sette skillet der, er Gustav Indrebø,
som i innledningen til sin utgave har gjort den eneste forholdsvis
grundige undersøkelse som hittil foreligger, av visse stil- og språk-
trekk i sagaen. Hans utgangspunkt er at skillet mellom Gryla og
den senere del går enten ved kap. 43 eller ved kap. 100. I sin un-
dersøkelse ser han på delene kap. 1-43, 44-100 og 101-182 hver
for seg, og på kap. 1-100 samlet. Resultatet synes å være at det er
en viss forskjell både mellom 1-43 og resten av sagaen og mellom
1-100 samlet og resten, men at bolken 1-43 skiller seg mest ut.
Men ulikhetene i sagaen er ikke så store, sier han, at de tvinger
til å sette et skille verken ved kap. 43 eller omkring kap. 100, der-
som vi ikke visste at sagaen skal deles.
Teksten er også blitt analysert etter andre kriterier, som klarere
synes å skille Gryla ut fra resten av sagaen. Det er pekt på at i
de første kapitlene kan en skimte Sverres personlighet bak fram-
stillingen på en annen måte enn senere, men at dette ikke gjelder
så langt fram som til kap. 43. Dertil kommer at visse forhold ved
komposisjonen tyder på at Gryla ikke har nådd lenger enn til ut-
gangen av 1178, dvs. til og med kap. 31. Dette ble antydet av
Fredrik Paasche (1922, s. 14 og 1936, s. 229), og er senere begrun-
net av Lårus Blondal (1951) og L. Holm-Olsen (1953). Mye taler
også for at det er gjort redaksjonelle inngrep mot slutten av Gryla for
å tilpasse den til fortsettelsen, og at dette gjør det vanskelig å på-
vise skillet med full klarhet.
For den følgende undersøkelsen betyr det lite om skillet settes
ved kap. 43 eller ved kap. 31. Men når “Gryla-delen” nevnes, er
det begynnelsen av sagaen til omkring kap. 31 som menes. “Den
senere del” biir da resten av sagaen fra omkring kap. 32 til og med
kap. 182. Men det vil bli lagt vekt på at det også, som nevnt, er et
tydelig skille i sagaens komposisjon ved kap. 100. Det kan til-