Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Side 59

57
føyes at de viktigste og kunstnerisk mest høytstående talene finnes
før dette skillet, og at kap. 32-100 er sagaens fyldigste del. De 6
årene den handler om, 1179-1184, tar mer enn dobbelt så stor
plass i teksten som de følgende 11 år, 1185-1195. Disse årene be-
handles mer overfladisk og uten indre sammenheng (kap. 101-
128). I siste del av sagaen, kap. 129-182, som handler om årene
1196-1202, biir fortellingen igjen sammenhengende og fyldigere.
Nær sammenheng med Gryla-problemet har spørsmålet om for-
fatterskapet til den fullstendige saga om Sverre til hans død i
1202. Diskusjonen har i det vesentlige dreid seg om to muligheter:
Karl har skrevet hele sagaen, eller han har bare skrevet Gryla, og
en annen har fuliført verket. Men skillet ved kap. 100 (året 1184)
gjør det naturlig å tenke også på andre muligheter: Dersom Gryla
bare har nådd til 1178 eller 1179, kan det tenkes at Karl mens
han enda var i Norge, i årene 1185-1188, har samlet stoff til en
fortsettelse, og muligens ført den i pennen kort tid senere. Han
selv eller en annen har så avsluttet sagaen. Knut Helle har vist at
den må ha foreligget avsluttet omkring 1210 (1958, s. 100 f.).
Karl døde i 1212 eller 1213. Teorien om at Karl er forfatter av
hele verket, er sist og utførligst begrunnet av Egil Nygaard Brekke
(1958). I tillegg til andre argumenter legger han vekt på den språk-
lig-stilistiske uniformiteten i sagaen, en ensartethet som også andre
forskere har sett som et viktig indisium på at hele sagaen er skrevet
av samme forfatter.
Men det har også vært hevdet at ensartetheten ikke behøver å
tolkes slik. En annen enn Karl kan ha fuliført sagaen med Gryla
som mønster, eller denne andre kan ha innarbeidet Gryla i verket
og selv satt sitt stempel på hele sagaen.
Gustav Indrebø, som viste at sagaen fra begynnelse til slutt er
temmelig ensartet språklig og stilistisk, holdt seg forsiktig tilbake
fra å trekke noen bestemt konklus jon om forfatterskapet på grunn-
lag av sine resultater. Han drøfter forskjellige muligheter, og slut-
ter med å antyde at siden han mener å ha funnet noen ulikhet
mellom delene før og etter kap. 43, taler dette snarest for at to
forfattere har arbeidet med sagaen. Men han føyer til at grunnen
også kan være avstand i tid mellom to deler skrevet av samme for-
fatter (s. LXXVII).
I det følgende skal det gjøres et forsølc på å utdype Indrebøs