Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Side 62

60
38, s. 43.38: ... eigi réttligar en nu megu pér heyra. To steder hen-
vender forfatteren seg indirekte til tilhørere, nemlig i det ovenfor
siterte kap. 92: Nu man pykkja peim er til hlyda pessar fråsagnar
sem eigi verdi pessi saga lilclig, og kap. 19, s. 21.35-36: ... sem
dlikligt mun pykkja peim er til hlyda pessar fråsagnar. Ordene Peim
er osv. i det siste eks. mangler i 81a, Eirsp. og Flat.
At forfatteren kan tre fram i teksten med autorale kommenta-
rer, med henvendelser til leseren, og at han kan tre fram i første
person, er karakteristisk for den eldste delen av kongesagalittera-
turen, den som grovt regnet kan sies å tilhøre 1100-tallet. I verker
som Morkinskinna, Fagrskinna og Heimskringla trer forfatteren
ytterst sjelden fram, og gjør han det, er det på en mer diskret måte.
I Sverres saga er det, som nevnt, Gryla-delen som særlig er pre-
get av forfatterkommentar. Men de ovenfor siterte stedene viser
at autorale utsagn av samme type som i første del også finnes i
den følgende del av sagaen, den som ender med kap. 100. I den
siste del, kap. 101-182, hender det bare én gang at forfatteren trer
fram i første person, vér, nemlig i kap. 156.
Når innledningsformler av typen nu verdum vér at segja fra ...
ikke finnes før kap. 36, er grunnen at de hører hjemme i en fram-
stilling der synsvinkelen skifter; snart skal det fortelles om Sverre,
snart om hans motstandere, og en slik framstillingsform møter vi
første gang i forspillet til slaget på Kalvskinnet, kap. 35 ff. Tidli-
gere er fortellingen enstrenget, den ser begivenhetene fra Sverres
synspunkt, og dermed er det ikke behov for slike innledninger.
Men bruken av forfatter-pluralis, vér, finnes som vi har sett, ikke
bare i innledningsformlene, men også i andre forfatterbemerk-
ninger, og da både i Gryla-delen og i den følgende del, til kap. 100.
I den siste del av sagaen, fra kap. 101 av, finner vi bare få og
dempede autorale kommentarer. De mest iøynefallende er kap.
149, s. 157.12-14: Margar atlggur ok skot ok uppggngur vdru pær
er frdsggn myndi i pykkja, en pat fær eigi alt ritat d einni bok, og en
lignende bemerkning kap. 163, s. 176.38-177.1: vdru par i mgrgum
stgdum storar orrostur, svd at par mætti vel margar frasagnir af gera,
en eigi fær fat alt ritat d einni bok.
Ellers er i den siste del av sagaen bare funnet lite særpregede
forfatterbemerkninger, slike som det kan finnes paralleller til både
i de tidligere delene og i yngre sagaer: Kap. 116, s. 122.3-4: En