Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Page 65

63
s. 56.10-11: Magnus Iconungr hafdi sett mikit lid at veita Birkibein-
um bakslettu. Her har 327, kap. 46, s. 49.28: balcfall; det samme
har Eirsp., s. 299.6; Flat., s. 574.31 har bakfgll.
I EH er baksletta ikke registrert.
I sammenheng med verkakaup brukt i overført betydning på det
ovenfor siterte sted fra kap. 82 (elda badstofur ok taka at verkakaupi
...) kan nevnes kap. 15, s. 16.35-36: peir fengu pesskonar kaup-
ferd at peir seldu klædi sin ok vdpn imot knuskan ok svivirding.
Med en henvisning til disse ordene sies det i samme kap., s. 17.3-4:
var peim mgnnum settr hinn sami markadr sem hinum fyrrum. I
kap. 163, s. 176.14-15 sier Sverre i en replikk: pessir hafa pvilika
kaupferd sem hinir fyrri. Om Birkebeinerne sies det i 81a, s. 195.8:
fengu feim rngrg sverdshggg okeypis. Det samme har Flat. II, s.
665.7, men ordene mangler i 327, kap. 148, s. 154.7 og i Eirsp.
Ordet verkakaup forekommer ikke i EH, og heller ikke kaupferd,
markadr og okeypis i overført betydning.
En rekke ord som betyr ‘slit, strev, nød, plage, vanskelighet’,
o.l. bidrar til å sette farge på den fortellende tekst i Gryla-delen.
Karakteristisk er et sted i kap. 18, s. 20.12-14: Ok po at hann hefdi
jafnan mikil vandkvcedi ok vås fyrir erfidis sakir, pd kom hann po
aldri i slika raun bædi af mædi ok illvidri, svefnleysi ok matleysi
sem i pessi ferd. Det er trolig at disse ordene er kommet inn i sa-
gaen gjennom Sverres egen fortelling om sitt slit og strev i de før-
ste årene i Norge. Når slike ord opptrer i de senere delene av sagaen
- og de gjør det forholdsvis ofte - er det helst i Sverres taler. Noen
av ordene forekommer også i andres taler, men også i forteilende
tekst. (Se Holm-Olsen 1953, s. 86 ff., der ordene er registrert).
I kap. 18 tales det om vandlcvædi ok vds. Forbindelsen vds ok
erfidi finnes i kap. 6, s. 6.11-12, kap. 7, s. 7.2 og kap. 40, s. 45.21-
22. I kap. 181, s. 194.29 sies det at Sverre var eljunarmadr mikill
vid vds ok vgku, og i kap. 179, s. 192.8 taler Sverres menn om at de
har hatt marga vdsbud. I Hkr.s prosa er vds ikke belagt; det finnes
1 gang i Egs., ikke i Njåla. Ikke i noen av disse tre tekstene finnes
vdsbud, men det kan være verd å nevne at ordet to ganger er lagt
Håkon Håkonsson i munnen, første gang taler han om Sverre:
fleiri vdsbud hafdi hann, enn vér hgfum enn haft, osv. (81a, s. 426.
22-25). Annen gang hentyder han trolig til Sverre og Birkebei-