Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Síða 66

64
nerne: Mun pat po f lestum mgnnum lcunnigt at opt hafa menn meira
rekstr hajt ok våsbudir fyrir konungi sinum (81a, s. 542.13-15).
Ord som er med på å anslå samme tone, er vandkvædi og vand-
rædi-, de forekommer henholdsvis 8 og 10 ganger fordelt over hele
sagaen (Holm-Olsen 1953, s. 88).
I fire tilfeller brukes et av disse ordene i forbindelse med valk,
som betyr “omtumling på sjø eller land, slit, plage”. To ganger
finnes en slik forbindelse i taler av Sverre, og begge ganger taler
han om hva han har måttet tåle for å vinne riket: kap. 59, s. 65.11:
svå mgrg vglk ok vandkvædi ok storar mannhættur hefi ek polat, kap.
121, s. 129.33: hefi ek ok mgrg vglk ok vandkvædi polat ådr en ek nædi
pessu riki. I kap. 99, s. 105.19 taler Håvard Jarlsson om hva Sverre
hefir til kostat ådr en hann nædi sinu riki, ok polat par til bædi
mgrg vglk ok vandkvædi. På lignende måte taler Magnus om hva
han har måttet tåle, kap. 84, s. 90.9-10: kunnigt mun ydr vera,
segir hann, hversu mikil vglk ok vandrædi vér hgfum polat i rikinu.
Ordet valk brukes også i kap. 7, s. 7.6, der det fortelles at Sverre
Poldi på i pessu valki bædi hungr ok kulda, og i kap. 35, s. 39.14,
der Sverre taler om i hverjum naudum ok valki Birkebeinerne sta-
dig har vært.
I Hkr. er valk funnet to ganger, en gang i forbindelsen valk ok
vendrædi III s. 410.23, tale av Erling Skakke. (I Egs. og Njåla er
valk ikke registrert.) Hallvard Lie (1937, s. 105) mener at den allitte-
rerende parallellismen mot slutten av Hkr., sammen med andre
stiltrekk, viser at “man begynner å nærme sig Sv.-s.”, slik at den
har kunnet “farve av” på Snorres taler. Det er også verd å legge
merke til at parallellismen brukes to ganger i kong Håkon Sver-
ressons brev til biskopene i Norge av 1202 eller 1203 (DN VIII 5),
der han skildrer de ulykkene striden mellom kongemakt og kirke
i kong Sverres tid har ført med seg: Meiri vglk ok vandrædi ok
hgrmuligr bardagi hafa å oss legit ok våru landi langar stundir. ...
Nu med pvi at pessar Prætur ok prautir hafa lengi stadit imillim vår,
oss til margra valka ok mikilla vandræda ...
Til slutt skal nevnes to steder der taler av Sverre innføres med
så ensartede vendinger at de er med på å binde sammen sagaen
før og etter kap. 100: Kap. 99, s. 105.27-28: Eptir petta stod upp
sjalfr konungr ok litadisk um lengi ok tok seint til måls ok hof å på
A