Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Qupperneq 72

70
landsk. Vi kan visst også legge til de nødtørftige morfologiske opp-
lysninger som en ordbok bør gi. Men vitenskapelige ordbøker strek-
ker seg stadig lenger ut over de tradisjonelle oppgaver og krav, de
vil inkludere viktige sider ved et språk i aktiv virksomhet, ordene
i sin sammenheng, dvs. en utstrakt fraseologi og syntaktiske sær-
drag. Hvis en for alvor gir seg ut på slike veier, vil den vitebe-
gjærlige språkmann lett føres videre inn mot det individuelle, det
enkelte verks eller håndskrifts eller forfatters syntaks og stil. Vi
befinner oss nå i grenselandet mellom reine syntaktiske språkbe-
skrivelser og en ordboks nøkterne opplysninger om enkeltord ord-
net i alfabetisk rekkefølge. Det er naturlig å spørre hvor grensen
går, hvor mange funks joner og hvor sterk dokumentasjon en ord-
artikkel kan tåle, eventuelt hvilke språklige trekk må overlates til
andre former for språkbehandling. Spørsmålet er nylig blitt aktua-
lisert av dagens jubilant, dr. pbil. Ole Widding i en artikkel i
Gardar VI: “Om den nye norrøne ordbok. Forberedelser, stade,
planer”, der det bebudes en utvidelse og delvis omlegging i redak-
sjonen av den ordbok som forberedes av Den Arnamagnæanske
Kommission i København. Widdings inngående kjennskap til de
gamle håndskrifter og hans dyptgående studier over syntaks og
stiltyper har i de seinere år brakt fram nye, interessante opplys-
ninger og pekt ut forskningsfelter som roper på behandling. Intet
område innenfor norrøn filologi er så kummerlig behandlet som
syntaks og stil. Har en først fått tak i noen av de verdier som ligger
skjult her, er det forståelig at en vil investere dem i det større og
aktuelle prosjekt som ordboken vil utgjøre.
Widdings nye tanke er “at inddrage en stilistisk vurdering af
håndskrifterne eller teksterne i ordbogen”. Vurderingen hviler på
prinsipper for stilutviklingen i norrøne skrifter som han sammen
med to kolleger har beskrevet (Norrøn Fortællekunst, Kbh. 1965,
H. Bekker-Nielsen, Th. Damsgaard Olsen, O. Widding) og på sei-
nere syntaktiske studier. De er årsaken til at det nå tales om “ord-
bogens sprogbeskrivende opgave” (Gardar VI s. 56). Det er nye
toner i norrøn leksikografi, vi ser med forventning hen til de første
hefter. Hvis forehavendet lykkes - om enn bare stykkevis - vil det
bety et godt skritt i retning fremad.
Nå viser bl.a. Widdings undersøkeiser at jo lenger en kommer
ned i de enkelte tekster og sammenholder deres struktur og sær-