Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Síða 268
256
han i dette tilfelle kan ha tenkt. Men det ser iallfall for meg ut som
om de mest nærliggende paralleller til Gerings tolkning er å finne
i en del bibelske eller liturgiske betegnelser på Gud eller jomfru
Maria. I det latinske Psalteriet biir Gud flere steder kalt petra (i
moderne oversettelser ‘rock’, ‘Pelsen’, ‘klippe’). Se, etter Vulgata-
teksten, Ps. 17.2-3: Diligam te Domine ... petra mea et salvator
meus — og i en litt avvikende versjon av samme salme, 2.Sam.
22.2-3: Dominus petra mea ... et refugium meum. Et par andre
steder er det bare den reviderte (og mindre utbredte) latinske ver-
sjonen, Psalterium juxta Hebraeos, som har uttrykk av denne ty-
pen, Ps.93.22: erit ... Deus meus quasi petra spei meae, og 94.1:
Venite laudemus ... petrae Iesu nostro. Denne ordlyden finner vi
igjen også i moderne oversettelser (‘vår frelses klippe’, ‘the rock of
our salvation’, ‘der Fels meiner Zuflucht’). Den gjengse latinske
teksten, Psalterium Gallicanum, bruker derimot andre uttrykk
her, og unngår ordet ‘petra’. Jf. videre Vulgata-teksten av Isaias
8.14: (Dominus) erit vobis ... in petram scandali (‘anstøtsklippe’,
‘Fels des Årgernisses’) — sitert to ganger i Det nye testamente
(Rom.9.33 og 1. Pet.2.8)2.
Ordet ‘petra’ er vel aldri brukt om Maria i de latinske Maria-
liturgiene — men i det Lauretanske litani kalies hun bl.a. sedes
sapientiæ og refugium peccatorum ‘visdommens sete, synderes til-
flukt’ (se Messeboken. Missale Romanum, latin og norsk, Oslo
1961, s. *37). I den middelalderlige Maria-diktningen forekommer
slike betegnelser på henne som columna fidei eller columna mundi,
norr. heimsins stolpi, og et norrønt dikt kalier henne mjuklætis liå-
sceti (= sedes clementiæ?): se Hans Schottmann, Die islåndische
Mariendichtung, Miinchen 1973, s. 53-54, med henvisninger.
Ingen av disse kristne metaforene gir helt klare paralleller til
det norrøne tilnavnet (eller rettere sagt den navnetolkningen) som
er utgangspunktet her. Ordet brekka f ‘brekke’ er aldri brukt i
norrøne uttrykk av denne typen. I en (sannsynlig) oversettelse fra
latin forekommer det i sammensetningen fegins-brekka, lat. mons
gaudii — men da som vanlig konkret terrengord: se Gustav Nec-
kel, ‘Feginsbrekka’, ANF 27, 1911, s. 268-69. Gerings tolkning av
2 Vulgata sitert etter Biblia Sacra juxta Vulgatam versionem, rec. Robertus
Weber, (Wiirtembergische Bibelanstalt: Stuttgart, 1969).