Ný félagsrit - 01.01.1855, Qupperneq 103

Ný félagsrit - 01.01.1855, Qupperneq 103
í>JODMEGUNARFRÆDI. 103 oss, aí> hver þeirra fái misháan hlut, þá vitum ver samt, ah sá sem mestan afla fær, hann selur ekki fisk sinn meí) betra veröi en sá sem afla&i minnst, og ef ver álítum nú, aí> kostnaSurinn se jafn hjá öllum, þá verbur ábatinn af> því skapi meiri sem meiri er aflinn. Verblagib á fiskinum hlýtur af> vera svo mikib, ab þab borgi kostnabinn þeim manni, sem minnst aflabi, annars gæti hann ekki haldizt vib og yrbi ab hætta. þessu er nú líkt varib meb jarbir, ab ábatinn er ab því leyti misjafn, sem jarbirnar eru gúbar til, og því misjafnari er ábatinn, sem meiri er munur á jörbunum. En her er sá munur, og er hann mikill, ab til er landeigandi, sem tekur landskuld; en hún er ab rettu lagi eins stór, eins og munur jarbanna er mikill til. þab er enginn ójöfnubur, heldur lángtum fremur jöfnubur, ab jafngott se fyrir leiguliba ab búa á hvaba jörb sem er, þegar á allt er litib, ebur ab land- skuldin se svo á Iögb, ab allar jarbir verbi jafngóbar til ábúbar, hversu ólíkar sem þær eru ab gæbum. Leigulibi á ab rettu lagi ab fá endurgoldinn allan kostnab sinn fyrir búinu og vanalegan ávinníng af atvinnu sinni ab auk, og hvorki meira ne minna; hitt sem framyfir er, þab er landskuld, er landeigandi á meb rettu. Vbr verbum ab bibja lesendur vora ab muna eptir því, ab vfer höfum tekib orbib landskuld í nokkub öbrum skilníngi, en almennt kann ab vera gjört, og abgreint frá henni eptirgjald eptir allar þær endurbætur, sem eru gjörbar á jörbum, og ofanálagib á jarbarhúsin. þetta höfum vér gjört vegna þess, ab eptirgjald þetta er annars eblis, sem þegar mun sýnt verba. Jarbabætur. Jarbabætur eru meb tvennum hætti: annabhvort ab mínka tilkostnabinn, ebur þá ab auka arb jarbarinnar, án
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Ný félagsrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ný félagsrit
https://timarit.is/publication/67

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.